Et gratulasjonsbrev fra Lise Mari Løvstrand. Foto: Lise Mari Løvstrand.
Da Rana Slektshistorielag startet tanken om et bokprosjekt i 2001, var det få som kunne
forestille seg omfanget og betydningen av arbeidet. I 2014 ble prosjektet en realitet, og i dag
– etter mange års innsats – har laget mottatt Rana kommunes kulturpris. Det er en
anerkjennelse av et arbeid som ikke bare dokumenterer fortiden, men som også sikrer
verdifull kunnskap for framtidige generasjoner.
Hvorfor er dette viktig?
Gårds- og slektshistorie er mer enn navn og datoer. Det er fortellinger om mennesker, liv og samfunnsutvikling. Når historien bevares, får vi et vindu inn i hvordan lokalsamfunnet har vokst og endret seg. For kommende generasjoner gir dette en unik mulighet til å forstå sine røtter, og for lokalhistorikere er det en uvurderlig kunnskapskilde.
Arbeidet bak bøkene.
GOSIR, en gruppe amatører med et felles engasjement for lokalhistorie, ble etablert med mål om å revidere og oppdatere den gamle Mo Prestegjeld Gardshistorie, som opprinnelig ble utgitt i 1962–64. Gruppen har en gjennomsnittsalder på over 70 år, men kombinerer erfaring med ungdommelig pågangsmot. Med prosjektor som arbeidsverktøy har de kontinuerlig forbedret både arbeidsrutiner og arbeidsmåter. I tillegg til de faste møtene to dager i uken, har mange av medlemmene lagt ned utallige timer med arbeid hjemme.
Det første bindet startet i lokaler hos Rana Museum, men ble i stor grad skrevet på «Skjerperloftet» på Skillevollen. Bossmo & Ytteren stilte velvillig opp med gratis lokale. For å realisere utgivelsen måtte prosjektet skaffe 500 000 kroner. Rana Kommune og Rana Historielag bidro med 200 000 kroner hver, mens andre lokale aktører samlet inn de resterende 100 000 kronene.
Den engasjerte redaksjonskomiteen møtes fortsatt hver mandag og torsdag for å samle, systematisere og skrive. De siste årene på Menighetshuset på Røssvoll. Nå er de i gang med bok nummer åtte av ni planlagte bind. Det er et imponerende dugnadsarbeid som krever både tid, nøyaktighet og et sterkt engasjement for lokalhistorien. Hver bok er et resultat av utallige timer med kildegransking, intervjuer og redigering.
I dag er gruppen noe mindre enn da prosjektet startet. Noen har gått bort, og andre har helsemessige årsaker som gjør at de ikke lenger kan delta. Likevel fortsetter de gjenværende medlemmene med samme dedikasjon og samarbeidsevne, drevet av ønsket om å fullføre prosjektet og bevare lokalhistorien for kommende generasjoner.
Kildene bak bøkene
Grunnmuren i gårds- og slektshistoriske bøker er alltid kildene. Uten dem finnes verken navn, årstall eller sammenhenger. Samtidig er det viktig å huske at kilder ikke bare er arkivdokumenter, men også levende minner, brev og fortellinger som gir liv til tall og fakta. Arbeidet med slike bøker er derfor en kombinasjon av grundig arkivarbeid og møysommelig innsamling av muntlige historier.
Kirkebøkene er blant de mest brukte kildene. Her finner vi registreringer av dåp, vielser, begravelser – når folk ble født, hvem de giftet seg med, hvor lenge de levde og hvor de bodde. Samtidig krever kirkebøkene erfaring å tolke. Skriften kan være vanskelig, opplysningene kan være mangelfulle, og navn kan være skrevet på flere ulike måter.
Folketellingene gir verdifulle øyeblikksbilder av hvordan familier og gårder så ut på bestemte tidspunkt. De viser hvem som bodde hvor, familienes sammensetning, yrker og alder, og gir dermed et detaljert bilde av lokalsamfunnet gjennom tidene. Slike opplysninger gjør det mulig å følge slekter, forstå bosettingsmønstre og se hvordan gårdene og familiene har utviklet seg fra generasjon til generasjon.
Muntlige kilder har også stor betydning i arbeidet med gårds- og slektshistorie. Samtaler med mennesker og familiehistorier som er blitt fortalt fra generasjon til generasjon, gir ofte informasjon man ikke finner i skriftlige arkiver. Det er derfor viktig å bruke muntlige kilder med både respekt og kildekritikk, og så langt som mulig kontrollere dem mot skriftlige dokumenter.
Samspillet og dugnaden
Det er først når disse kildene brukes sammen at gårds- og slektshistorien blir helhetlig. Bak de ferdige bindene ligger det utallige timer med frivillig innsats, lokalkunnskap og en sterk vilje til å ta vare på historien for kommende generasjoner.
Noen bidrar med arkivsøk, korrekturlesing, registrering, skanning og sortering av bilder, skriving av søknader om økonomisk støtte, kaffekoking og holde orden på arbeidslokalet. Samtidig har laget fått uvurderlig hjelp av bygdefolk som deler historier, fakta og bilder. Hver enkelt innsats skaper til sammen et omfattende og verdifullt historisk verk.
Uten denne frivillige innsatsen ville ikke disse bindene sett dagens lys. Samtidig er arbeidet et tydelig uttrykk for et godt fellesskap, tilhørighet og samarbeid.
Samarbeidet med Torolv Forfang
Gjennom hele bokprosjektet har gruppen hatt et godt samarbeid med Torolv Forfang som har produsert bøkene. De føler seg heldige som har fått jobbe sammen med ham, og mange har lært mye om produksjonen underveis. Forfang har vært en uvurderlig støtte, både med faglig veiledning og praktisk hjelp, og bidratt til at hver bok holder høy kvalitet og fremstår profesjonelt.
Hvorfor kulturprisen betyr noe
Det er utvalget for oppvekst, kultur og idrett i Rana kommune som har bestemt at kulturprisen for 2025 skal deles ut til Rana Slektshistorielag. I sin begrunnelse skriver utvalget følgende:
«Gjennom sitt frivillige arbeid bevarer Rana Slektshistorielag umistelig informasjon, kultur og identitet for framtida. Lagets innsats er av stor betydning både for enkeltpersoner og for Rana kommune som helhet. Arbeidet bidrar til at verdifull kunnskap og kulturarv ikke går tapt, og gjør denne informasjonen tilgjengelig for allmennheten.»
Kulturprisen ble delt ut under arrangementet Prisvinner’n, som fant sted i Mo samfunnshus onsdag 19. november.
Kulturprisen er ikke bare en heder – den er også et signal om at lokalsamfunnet verdsetter og anerkjenner innsatsen. Jeg ser det gir motivasjon til videre arbeid og setter fokus på betydningen av frivillig kulturarbeid. For laget er prisen en bekreftelse på at det de gjør, har stor verdi for hele kommunen.
Gratulerer så mye med kulturprisen 2025!
Mvh Lise Mari Løvstrand
Litt fakta om laget.
– Robert Monsen og Terje Hansen startet tanken bak bokprosjektet i 2001
De utarbeidet struktur og retningslinjer.
– Første bind utgitt 2014
– Rana Kommune gav støtte a kr 200 000 til første bind
– Rana Historielag gav støtte a kr 200 000 til første bind
– Flere mindre aktører gav til sammen kr. 150 000
– Gruppa samlet seg først ved lokalet til Museumet, deretter Skillevollen før de endte opp på menighetshuset på Røssvoll.
– Vigdis Angelsen leder siden 2019.
Bind 1: Inneholder gårdene fra 129 Øyjorden til 146 Bustnes.
Bind 2: Inneholder gårdene fra 1 Skamdalen til 29 Tverrvatnet unntatt 20 Mo.
I tillegg gårdene under gnr. 147 og Rauvatnet og Småvatnan.
Bind 3: Inneholder gårdene fra 30 Villen til 53 Bjørnheia.
Bind 4: Inneholder gårdene fra 54 Sør-Neverneset til 80 Strandjorden.
I tillegg bruk (5,6,7) under gnr 147 og en del bruk uten gnr.
Bind 5: Inneholder gårdene fra 81 Auster-Almlia til 99 Selfors.
Bind 6: Inneholder gårdene fra 100 Røffen til 128 Gråtneset.
Bind 7: Inneholder Mo.